Statistikk

Erfaringer å ta med seg angående energirådgivning og oppgradering

Husene som skal oppgraderes, er vanligvis noen tiår gamle.  Jo dårligere stand et hus er i på forhånd, jo lettere er det å få til en tiltaksplan som er rimelig å gjennomføre når man sammenlikner med hva det uansett koster å fikse et eldre hus.


De fleste husene har på forhånd karakter F eller G.

Klasse B og C er vanligst når huset blir ferdig, og noen få hus blir enda bedre.


Husråd vil normalt prøve ut og gi kunden valg mellom ulike scenarier hvis ikke allerede planen er "spikret", f.eks. ved at arbeidet er godt i gang før Husråd kommer inn i bildet.  Av og til velger huseieren et alternativ som koster bitte litt mer, men gir mye igjen.  Det er ferdigattesten som avgjør støttenivået, ikke tiltaksplanen.


Tabellene til høyre viser at der ikke er noen entydig sammenheng mellom støttenivå og energiklasse, i motsetning til hva mange tror. Her er et eksempel på et hus som ikke støttes på det laveste nivået selv om huset får Grønn B, som er uvanlig bra.


Husråd er pålagt å bruke ENOVAs modul i energimerkesystemet,  Dette web-baserte verktøyet følger Norsk Standard og lar energirådgivere kvalifisere brukte boliger for oppgraderingsstøtte.  Husråd er en selvstendig tjenesteleverandør utenfor ENOVAs institusjon, men med fullmakt til å bruke deres dataverktøy.


ENOVA bestemmer selv hvem som skal få støtte fra dem, og betingelsene justeres av og til for å gi mest mulig samfunnsnytte for skattepengene.  Men angående energimerkeordningen gjelder mer varige standarder og konvensjoner.


Der er ingen sammenheng mellom byggeforskrifter og støttevilkår.  Forskriftene gjelder nye hus.  Med gamle hus står man friere, og støtte til oppgradering av boliger som ikke er nye gis etter energitapet den totale bygningskroppen forventes å ha etter oppgradering (ifølge teoretiske beregninger i ENOVAs webmodul).