Vedovner har stort sett den ulempen at de kun kan brukes på de kaldeste dagene, ellers blir det ofte for varmt inne.  Ved å kjøle ned ovnen med vann får du varmt vann.  Dessuten kan en kjøligere ovn brukes mer om høsten og våren.  Ovner med vannkappe kan ha ulik energifordeling, så du må finne en som passer behovet.  Stort sett er det jo bra at mest mulig går til vann, siden ovnenes bruk oftest begrenses av at det blir for varmt inne.  En vedovn med vannkappe kan gi f.eks. 1/3 av varmen til rommet og 2/3 til vannoppvarming.  Har du rimelig ved, kan du altså spare en del strøm i framtida.

Vedovnen kan integreres i et større vannbårent system med andre energikilder og varme opp et varmelager eller en multicoil-bereder med elektrisk spisslast, som deretter kan gi varme til rommene i tillegg til dusjen.  Den kan også via et enkelt system bare varme tappevann hvis berederen er stor nok til å lagre all energien som produseres.

Her kan du lese om tilgjengelig støtte.

Har du et gammelt vannbårent varmesystem? Du kan få støtte til å installere biokjel.

På lenke-sida på dette nettstedet er der litt mer informasjon.

Men hvorfor regnes ved som fornybar?  Den lager jo så mye problemer med sot i byene...

Et stykke treverk som f.eks. ligger og råtner i skogen, vil i årenes løp frigi like mye karbondioksid (CO2) som om det skulle brenne i en vedovn.  Forskjellen er tida det tar, men siden forråtnelse bare tar noen år, gir dette i et lengre tidsperspektiv samme klimaeffekt som forbrenning.

Derfor er ved "klimanøytral".  Dette gjelder også andre organiske brensler som vil råtne etter ei tid om de ikke brenner.