Strøm fra "alle energiers mor"

Solcellepaneler produserer strøm, ikke varmt vann slik som solfangerne.  De er dyrere og mindre effektive, men totaløkonomien er bra når det ikke er noe som må vedlikeholdes på tross av lang levetid. De er ikke som solfangerne avhengige av røropplegg, pumper, flermantlet varmtvannsbereder og varmelager.  Overskudd av den elektriske energiproduksjonen kan lagres i batterier (så har man egen strøm når hele nabolaget mørklegges) eller "mates" tilbake i det felles el-nettet mot betaling.  Computerstyrte smarthus-systemer tåler jo ikke alltid at strømmen ryker.  Gode batterier (f.eks. LiFePO4) er dyre, men prisen er fallende og de har meget lang levetid.  Noen bruker brukte batterier fra el-biler.

Det smarteste er å planlegge integrasjon av solcellepaneler i taket allerede når huset prosjekteres. Da kan man for eksempel tilpasse takstørrelsen etter hvor stor plass panelene tar, sløyfe tekking/takstein under dem, og få en penere og smekrere arkitektur ved at panelene ligger i flukt med omkringliggende tekking. Det vanligste er likevel paneler som ettermonteres på eksisterende tak.

Sol er ikke nødvendig for å få solceller til å virke. Fotovoltaiske celler, som de også kalles, utnytter lys. Kraftig lys, sånn som sol, er selvfølgelig idéelt, men overskyet vær avgir også en viss effekt. Se derfor ikke bare på toppeffekt/ nominell effekt og lav pris ved valg av paneler. Felt-tester er f.eks. målinger gjennom et helt år av ulike typer paneler som står på samme tak og er utsatt for samme værforhold. Disse gir den mest verdifulle informasjonen.

Solcellepaneler har ikke problemer med frost (de virker faktisk bedre når de kjøles ned), og anlegget har ingen bevegelige deler som slites (f.eks. pumper).  Anlegg som i dag er et halvt hundre år gamle, virker bra ennå.  Solceller fungerer bra også i Norge, til og med Svalbard er aktuelt.  Stadig modnere og billigere teknologi kommer, samt nye, gunstige finansieringsordninger (se lenger nede) både fra offentlige og private aktører.

Figuren under viser at Kristiansand trumfer Paris.  Den viser også potensialet for strømproduksjon fra solkraft fra utvalgte byer, gitt mengde solinnstråling, lufttemperaturer og en rekke andre faktorer.  (Foto: Accenture WWF).

Sikkerhetsaspektet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vil helst at husholdninger skal kunne klare seg selv i minst 3 døgn uten strøm og diverse saker som vi i hverdagen er vant til å ta for gitt. Da kan det være god hjelp i et solcelleanlegg, spesielt om du har en batteribank i tillegg. En el-bil kan brukes som energilager for husholdningen om den har to-veis kontakt med boligen.

Infrastrukturen for elektrisk kraft her i landet er bygd for lenge siden, og det hevdes i media at å oppgradere den ville gitt like stor effekt som en storstilt vindmølleutbygging. Selv om ledninger er dimensjonert for å tåle en viss strøm, blir de varmere jo mer strøm som går gjennom dem. Strøm til oppvarming ute i naturen er bortkastet. Kraftige ledninger sløser mindre, et slikt nett distribuerer kraft mer effektivt.

Infrastukturen vi har nå, er ikke dimensjonert for kraftig vekst, f.eks. ved den framtidige elektrifiseringen av transport. Et alternativ til å ha store ledninger fra kraftverkene, er å ha en mer desentralisert energiproduksjon. Hvis alle hus hadde hatt solceller på taket, hadde vi hatt et meget robust kraftnett der mye av strømmen som skulle forbrukes, allerede var framme hos forbrukerne. Selv om lynnedslag, stormer og flom skulle skade det sentrale ledningsnettet, eller om hackere ville sabotere distribusjonssystemene for elektrisk kraft, så vil man ha strøm i nabolaget.

Noen boliger har allerede begynt å levere strøm til nettet her i Norge, selv om vi ligger langt bak svenskene.

ENOVA gir støtte til solcellepaneler.

På lenke-sida på dette nettstedet er der litt mer informasjon.