Noen mener solfangere svarer seg bedre enn varmepumper.  Det kommer også an på om du har installert andre vannbårne energiløsninger, siden mye av investeringen ligger i infrastrukturen, altså rør, twin- eller multicoil-bereder eller varmelager, eventuelt også et system for distribusjon av varme til rommene (vannbåren golvvarme, radiatorer og/eller varmeaggregat til ventilasjonssystemet).  For dem som allerede har et vannbårent system fra et gammelt oljefyrt anlegg, er saken enkel.

Solfangere varmer vann direkte fra sollyset.  Dette vannet brukes så til å varme opp det kalde vannet som går inn i varmtvanns-berederen din, eller til oppvarming, og reduserer dermed strømforbruket.  De utnytter en større del av strålespekteret (langt inn i det infrarøde området, som er varmestråling) enn solceller og har virkningsgrad på 70 - 95% inn mot røropplegget.

Om sommeren dusjer vi kanskje enda mer enn om vinteren, og varmtvannsforbruket er høyt.  Om vinteren kan de også produsere mye varme selv om det er frost ute.

Hvis du uansett har tenkt å bytte takstein, er solfangere nokså rimelig å montere i samme slengen.  Men vær oppmerksom på at noen soner (f.eks. Trehusbyen Stavanger) kan ha restriksjoner på endringer av takets utseende, og man må eventuelt søke om dispensasjon.

Mer informasjon:

• Om støtteordninger.
• Om potensialet for solenergi i SINTEF sin studie fra 2011.
• Mer på lenke-sida på dette nettstedet.
• Lurer du på begreper angående solfangere, kan du lese her.
• SINTEF sier solfangere fungerer bedre enn forventet.
• Wikipedia har en del generell info.

Teknologi

Solfangerpaneler inneholder kollektorer av to hovedtyper:

1. Vakuumrør har vært ansett som mest effektive teknologien, men koster mer og er dermed ikke nødvendigvis den som gir best nytte/kostnad-forhold.
2. Plane platekollektorer er enklere og rimeligere, og dominerer i dag markedet.

Så skal energien transporteres inn i boligen.  Da er det viktig at varmekapasiteten i mediet er høy, og varmetapet i infrastrukturen liten.  Også her er to ulike systemer i bruk:

• Kjølevæske som inneholder glykol fryser ikke når temperaturen i kollektoren går under frysepunktet.  Da skjer ingenting om f.eks. strømbrudd skulle få pumpa til å slutte å virke, og kjølemediet til å stå stille i rørene.

• Rent vann er i dag mer i bruk.  Dette har høyere varmekapasitet enn kjølevæske og er mer miljøvennlig, kan godt blande seg med annet forbruksvann uten uheldige konsekvenser.  For å hindre skader under lave temperaturer, tapper man vannet ut av solfangerne ("drain back"- system) inn i en egen tank eller direkte inn i et varmelager som holder atmosfærisk trykk.  Har man da analoge temperatursensorer (av samme prinsipp som termostaten i en bil) som reagerer på at temperaturen i kollektoren kommer under 0°C, kan tilbaketapping skje uten bruk av elektriske pumper, om ekspansjonstanken er plassert lavere enn panelene, som de normalt er.

Når energien har kommet inn i huset, skal den lagres før den distribueres.  Her er to løsninger aktuelle, avhengig av hvor mange andre vannbårne energikilder som er i sving (varmepumpe, vedovn med vannkappe, fjernvarme, gråvannsgjenvinner m.m.):

• En varmtvannsbereder som er litt mer avansert enn standardberedere, altså en dobbelmantlet bereder eller multicoil-bereder, med elektrisk spisslast som via termostatstyring passer på å finregulere temperaturen på vannet som skal ut, etter hva det skal brukes til.  Et system med en slik bereder er avbildet øverst til høyre (klikk for å få større bilde).

• Et stort varmelager (i bildet nederst til høyre), gjerne på 800 - 2000 liter, kan holde på mye mer energi enn en bereder på 300.  Da er det lettere å porsjonere ut energien når den trenges mest, forutsatt at vannet som går ut har den temperaturen forbrukerne trenger. Et slikt tiltak støttes av ENOVA. Lageret er selvfølgelig veldig tungt og bør stå på et solid fundament, gjerne i kjelleren.  Det avgir varme og kan inngå i romoppvarming, eventuelt isoleres godt sånn at varmetapet blir lite.  Et stort varmelager, gjerne med flere avdelinger i (kamre som holder litt forskjellig temperatur) er nødvendig om man har mye energi som kommer inn fra flere kilder, men bør også brukes i mindre anlegg fordi det lagrer energien bedre over tid.  Det kan utstyres med elektrisk kolbe for finregulering av temperaturen og for å gi den lille ekstra energien som som må til.  Brukes anlegget kun til tappevannoppvarming, kan kaldtvannet også bare gå i en sløyfe via varmelageret før det går inn i en konvensjonell varmtvannsbereder som da har den nødvendige elektriske spisslasten.

Hvis du skal distribuere varmen rundt i rommene i huset (og altså ikke bare bruke den til å varme tappevann), trenger du et vannbårent system.  Til det har ENOVA egen støtteordning.

Merk at om radiatorer skal brukes, må du på forhånd velge temperaturen på vannet som skal ut til dem.  Snakk med leverandøren/rørleggeren om dette.

Så litt om myter...