Tips om vinduer

Vinduer er vanligvis "det svake leddet" når man vil bremse varmetransporten gjennom en vegg.   Er det 20°C inne og 0°C ute, vil et vindu med U-verdi på 1,2 og flate på 1 m² avgi 24 W til husets omgivelser, altså omtrent som en 25 W lyspære.  Varmegjennomgangen er som for 10 cm tre. Et moderne 2-lags-vindu isolerer altså omtrent som en gammel tømmervegg.  Du kan regne med at uansett hvor gode vinduer du har, så lekker de vanligvis mer varme enn veggen rundt, selv om denne er av gammel standard og ikke spesielt godt isolert.

Siden tre isolerer dårligere enn et godt vindusglass (som du kan få med U-verdi 0,6 for en rimelig pris, og enda bedre om du betaler litt mer), lekker karm og sprosser av massivt tre mer varme enn glasset.  Selv moderne rammer og karmer med kuldebrobryter og andre materialer enn tre, leder vanligvis mer varme enn glasset.  Derfor er det vanlig at små vinduer har høyere (altså dårligere) U-verdi enn store vinduer med samme glasstype.  Dette er grunnen til at U-verdien mellom vinduene i en og samme leveranse kan variere sterkt, selv om glasstypen er den samme.  Lukkefunksjon og ventil er også noe som trekker U oppover.  Seriøse leverandører pleier å angi gjennomsnittlig U-verdi for hele leveransen i tillegg til U for hver enkelt enhet.  Vindusleveranser med U-verdi 0,8 kan gjerne måtte ha glass med U-verdi 0,6.

I arkitektonisk verneverdige bygg der man foretrekker vinduer som er like de som var der fra gammelt av, kan det være vanskelig å få U-verdien lav nok på lukkevinduer og andre litt mer kompliserte konstruksjoner og kombinasjoner.  Da kan det være greit å "ta i litt ekstra" der det er mulighet for det, for eksempel steder i huset hvor der skal være store, faste vinduer.  Om disse vinduene får ekstra godt glass, vil det kunne kompensere for større varmetap i andre vinduer som har gjennomgående sprosser eller karmer, og gjerne lukkefunksjon.  Diskuter gjerne dette med vindusleverandøren, som vanligvis har store muligheter til å påvirke leveransens totale energitransport.

Jo større vinduer, jo viktigere er det med lav U-verdi også for å gi minst mulig konveksjon eller kaldras, som merkes som trekk langs golvet fordi luft kjøles ved glasset.  Kald luft er tyngre og faller ned på golvet, hvor den fortrenger varmere luft som er lettere og stiger opp, hvor den igjen trekkes med i suget etter den lufta som faller mot golvet fordi den kjøles ved glasset. Denne "runddansen" føles som kjølig trekk langs golvet selv om huset er vindtett. Reduseres konveksjonen, øker bokomforten i tillegg til at varmetapet reduseres.

En god del av totalkostnaden er lik uansett hva slags vinduer du vil ha.  Riving, montering, tetting, transport, stillas m.m. er jo uavhengig av vindustype, selv om vekta på 3-lags vinduer naturligvis er litt høyere og kan kreve heising i tilfeller der 2-lags vinduer kan bæres på plass.  Hvis selve vinduet utgjør halvparten av totalkostnaden, vil som en tommelfingerregel en 20 % høyere pris på vinduet kun utgjøre rundt 10 % av totalprisen på å skifte ut vinduet, men gi huset vesentlig bedre varmeisolasjon og bokomfort.  Og det kan koste mer å etterisolere steder man ellers hadde sluppet å gjøre noe med (f.eks. et kjellergolv), bare fordi vinduene ikke er godt nok isolerte. Vinduer er derfor en fin salderingspost, så vent med å bestille vinduer til titaksplanen er klar.

Noen ganger er det enkleste og mest regningssvarende å bytte bare glasset.  Noen hus (f.eks. fra 60- og 70-tallet) har vegger som er bygget som hele elementer, der vinduskarmen inngår som en integrert del av bæreveggen.  Vil man bytte vindu her, blir det gjerne til et som er mindre enn det originale, fordi den nye karmen må passe inn i hullet etter den gamle vindusrammen.  I andre tilfeller kan vindusmålene være ukurante og medføre tilleggskostnader fordi de ikke passer til vanlige modulmål (hele desimeter).  Er alt treverket bra, er det ikke alltid vits i å betale for et helt nytt vindu med montering.  Dessuten kan selv gamle vinduskarmer og -rammer ofte bestå av bedre råvarer enn nye, ganske enkelt fordi man i gamle dager hadde mye mer godt treverk å velge i enn nå som folk er flere og de store trærne færre.  Det kan man av og til se i hus fra rundt 1900 tallet, der kjøkkenvinduer med enkelt glass har stått imot råte på tross av masse dugg, fordi man brukte kjerneved i sprosser og rammer.

I en del tilfeller vil vinduer med ekstra lav U-verdi kunne dugge på utsida. Dette skjer gjerne i vindstille og på tider av døgnet da den utvendige lufttemperaturen stiger så fort at de avkjølte gasskiktene i glasset "ikke rekker å henge med". Så snart forskjellen i temperatur inne i og utenfor glasset blir mindre, forsvinner duggen. Dette er altså en forbigående, naturlig tilstand (som likevel kan irritere mange når utsikten forvinner), ikke et symptom på at der er en feil i glasset.  Noen opplever dette som en ulempe, andre ikke.  Selvfølgelig vil man gjerne kunne se gjennom et vindu.  Trøsten er at dette fenomenet opptrer bare av og til.