Om de nye EU-kravene

EUs medlemsland har vedtatt nye regler for energisparing i bygg. Disse blir også lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet kalles på norsk bygningsenergidirektivet, og på engelsk Energy Performance of Buildings Directive, forkortet EPBD. Det som rammer først og fremst boliger:

• Nye bygg skal være nullutslippsbygg fra 2030 (i dag energiklasse A). Fra da av vil solceller være påbudt på alle nye bolighus.

• Også gamle bygninger (altså alle hus) skal være nullutslippsbygg innen 2050.

• Boligbygg skal bruke 16 % mindre energi i 2030 i forhold til forbruket i 2020.

• Innen 2035 må energiforbruket være ytterligere redusert med 20-22 % i forhold tili 2020.

• Energimerke A skal være nullutslippsbygg, og G de 15 % minst energieffektive. Det er meningen å samkjøre dette i hele Europa. Det gjenstår å se hvordan dette blir i praksis, med svært ulike klimasoner og byggetradisjoner.

Fritidsboliger og hytter er unntatt, samt verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering. De enkelte landene kan gjøre nasjonale tilpasninger.

Alle boliger som skal leies ut eller selges må etter dagens regler være energimerket om de er større enn 50 m². Men mange har tenkt å verken leie ut eller selge. Merkingen er heller ikke alltid riktig (du kan finne mange gamle rønner med god karakter på nettsider for brukte boliger). For å kunne overholde bygningsenergidirektivet kan vi forvente at før eller siden må alle hus merkes skikkelig, ellers vet man jo lite om tilstanden deres.

Skalaen i dag går fra A til G:

• A - B:  Lavenergibygg, passivhus o.l. Bygg som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene.

  
  

• C:  Nyere boliger og bygg som i hovedsak tilfredsstiller byggeforskriftene, og eldre bygg som er vesentlig oppgraderte.

  
  

• D - G:  Bygg som er satt opp under eldre forskrifter. Er de ikke utbedret, har de normalt en dårlig karakter. Dette er veldig mange, omtrent halvparten av norske hus har klasse F eller G.

  
  

Bygningsenergidirektivet vil føre til at alle bygg må oppnå energiklasse E innen 2030, og energiklasse D innen 2033.

Hvorfor alt dette styret? Bygninger i EU står for 40 % av energiforbruket i Europa. Her i Norge går omtrent 80 TWh (av totalt 140 TWh) hvert år til bygg. Det er ca. 57 %. Det sies at vi er på vei mot et kraftunderskudd, og da er det mye energi å hente fra mer energieffektive bygg.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det ca. 2,7 mill. boliger i Norge i 2024, derav 1,3 mill. eneboliger. Siden alle skal ha en standard som tilsvarer dagens klasse A innen 2050, må de fleste oppgraderes. Hvis antallet da er 2 mill., må rundt 400 boliger per arbeidsdag oppgraderes fram mot 2050. Det betyr at de fleste snart må gjøre noe med huset sitt, både for å holde reglene og med tanke på et framtidig salg.

Oppgradering av eldre bygg koster mye, men gjøres flere inngrep samtidig blir de mer lønnsomme hver for seg. Skal man for eksempel bytte kledning, bør man også etterisolere og bytte vinduer. Kombiner gjerne etterisolering med annet nødvendig arbeid, så blir det billigere. I de kommende tiårene vil kanskje huset ditt måtte fikses uansett, og da er det viktig å tenke langt fram og ha finansene klar.

Når en bolig blir mer energieffektiv, blir også strømkostnadene redusert og inneklimaet bedre. Strøm blir neppe billigere med årene, selv om vi har både nedbør og støtteordninger nå for tida. Vi blir flere og flere som vil ha mer strøm til apparater, dippedutter, maskiner og transport i tillegg til boligen. Datasentre og kunstig intelligens er nye storforbrukere av energi, og de vokser fort samtidig som fossile energikilder må fases ut.

Konklusjon: Boliger i energiklasse F og G bør oppgraderes i årene framover om eieren vil unngå at de faller i verdi ved å bli mindre omsettelige. Det kan bli dyrt å ikke gjøre noe. En kjøper av et slikt hus må i budrunden ta høyde for tiltak (etterisolering, skifte av vinduer og dører m.m.)