Energitiltaksplan

ENOVA gir støtte til energioppgradering av bolig på visse vilkår. Men selv om huseieren velger å ikke følge planen, gis det støtte til rådgivningen (inkl. arbeidet med planen). Det gis også ekstra støtte om termografi er en del av energirådgivningen. Husråd tilbyr dette også (mer i menyen ovenfor).


Av Husråd får du vanligvis derfor mer enn bare en tiltaksplan.  Den anbefalte planen baserer seg mest mulig på ønskene dine, med de korreksjonene som må til for å kvalifisere for støtte til oppgradering.  Men rapporten du får fra Husråd viser oftest flere veier til målet, så kan du og byggmesteren velge selv.  Noen ganger er det ferdige bygget bedre enn det som ble beskrevet i planen som ENOVA fikk innledningsvis, og da justerer Husråd sluttrapporten.  Av og til gir dette mer støtte og/eller en høyere energiklasse enn det som opprinnelig var planlagt.


På grunnlag av erfaringene fra hundrevis av energirådgivningsoppdrag Husråd har hatt siden 2014, er der laget en statistikk som forteller om husenes før-tilstand og resultatene som ble registrert etter utført byggeoppdrag.


Selv om du allerede er i gang med ombyggingen, kan du få støtte til prosjektet, men selve energirådgivningen (arbeidet med tiltaksplanen) støttes da ikke av ENOVA, så du må selv betale hele regningen.  Støtte til selve oppgraderingen (byggekostnadene) kan du likevel få på lik linje med andre.


Husråd opererer som uavhengig rådgiver som ikke selv har økonomiske interesser i utførelsen av boligoppgraderingen.  Kunden står derfor fritt til å velge en byggmester, gjerne med Husråds dokumentasjon som en del av anbudsgrunnlaget.


  • Husbanken har laget en utmerket veileder for den som vil gjøre et dypdykk i temaet oppgradering av hus. Den kan lastes ned her.
  • Les om støtte til energirådgivning her
  • Om støtte til selve oppgraderingen kan du lese herMer detaljer finner du her.
  • Vilkår for å få støtte står det litt om nedenfor, og mer her


I den høyre margen på ENOVA sine nettsider kan du finne utfyllende informasjon om bl.a. vilkår.  Informasjonen kan kanskje virke forvirrende og uoversiktlig for noen.  Du får litt supplerende info av Husråd når du sender en forespørsel via e-post, så har du litt mer peiling når du avtaler noe.

Hvor mye må til for å få støtte til oppgradering fra ENOVA?

  • Bygningens varmetap må reduseres med minst 30 %

  • Energibruk til oppvarming må under en grenseverdi som varierer med bruttoarealet

  • Minst 17,5 % av energien må komme fra fornybare kilder, så oppvarmings-karakteren kan altså ikke være Rød. (Lukket vedovn er en rimelig utvei.)


Alle disse tre kravene må være innfridd. Typiske misforståelser:


Eksempel 1 er et på forhånd relativt bra hus fra 1987:  Selv om man havnet langt inne på klasse Grønn A, var planen akkurat litt for svak til støtte (se også sammenlikning av de ulike forslagene til tiltak). Det kan stå om desimaler før kravet om 30 % reduksjon i varmetapet ble innfridd.  Mer typisk:


Eksempel 2 er fra et hus fra 1954:  Varmetapet måtte ned med 58 % før det kom innenfor støttenivå 3 (laveste nivå), som krever en absolutt grense på 1 W/(m² *K) for et hus av denne størrelsen (nokså vanlig).  Se skjermdumpen (klikk på lenke) fra ENOVA sitt evalueringssystem, for dette huset.


Hvor mye som skal til før en bolig blir bra nok, kan variere mye. Vanligvis må man gjøre noe med dette:


  • Bytte en del vinduer, eller kanskje kun glassene i dem. Mer om dette her.
  • Isolere vegger utenfra, eller inne og ute.
  • Isolere taket om loftet er oppvarmet
  • Isolere etasjeskilleren opp mot loftet om det er et kaldloft
  • Isolere etasjeskilleren mot uoppvarmet kjeller
  • Isolere mot golvet i kjelleren om den er oppvarmet. Det er ofte nok å legge et flytende golv oppå plater med isolasjon på betongen, man trenger ikke nødvendigvis å grave opp kjelleren. Det hender man klarer seg uten å isolere ved å kompensere andre steder i huset, men det anbefales ikke, for det blir golvkaldt. Det er ikke uten grunn at golvet er en komponent forskriftene stiller strenge krav til. Selv om forskiftene ikke gjelder ved oppgradering av eldre hus, gir de en pekepinn uansett.
  • Hvis dreneringen skal skiftes: Det er som regel smart å isolere grunnmuren fra utsida.
  • Balansert ventilasjon er oftest nødvendig for å få energiregnestykket til å gå opp, og I alle fall tilrådelig i et hus som har blitt mye tettere enn før.


Ikke la deg skremme. Det er det totale varmetapet fra bygget som teller fordi det er "Rammemodellen" for energiberegning som benyttes (mer her). Da står man nokså fritt innenfor grensene, og enkelte punkter ovenfor kan kanskje droppes hvis det er ekstra bra andre steder i bygget.


Jo dårligere huset er på forhånd, jo mindre sannsynlig er det at en 30 % reduksjon er tilstrekkelig for å nå grenseverdiene. Derfor må man ofte mer enn halvere varmetapet for å få støtte. Sagt på en annen måte: Kravet om 30% reduksjon i varmetapet er vanligvis lettere å oppnå enn å komme innenfor grenseverdiene.


Oppvarmingskarakteren kan ikke være RØD, og da må fornybarandelen av energiforsyningen være over 17,5 %. Den veiledende oversikten fra ENOVA til høyre viser omtrent hva som skal til i en stor enebolig.

Dette er typiske verdier som kan variere fra bygning til bygning.  En luft/luft-varmepumpe er for lite, mens en vedovn gir 20 %, som er tilstrekkelig.


Støtte på Nivå 3 er det enkleste å oppnå.  Over halvparten av de ferdige prosjektene havner gjerne i denne kategorien, og nesten alle de andre på nivå 2.  Men noen få av Husråds kunder har fått støtte på Nivå 1, og litt flere har fått huset sitt i klasse A.  Se mer i statistikken.