I SINTEF Byggforsk sitt detaljblad 421.503 står å lese:

"TEK10 stiller krav til luftmengder i nye bygninger og ved større oppgraderinger av ventilasjonsanlegg. Større rehabiliteringer kan ha innvirkning på bygningens ventilasjon. Da skal man oppgradere ventilasjonsanlegget til dagens standard for nybygg, med mindre man får fritak fra kravet av kommunen."

Grensen for hva som er "større rehabilitering" er flytende og baseres på skjønn.  Det er imidlertid i eierens egen interesse å sikre egen helse og hindre råte i bygget p.g.a. mer fukt fra innsida, og dessuten er det etisk forkastelig å utsette leieboere for helserisiko.

Det der var TEK10.  Nå kommer TEK17 med enda strengere krav til tetthet, og da er det enda viktigere å sørge for god ventilasjon.  Her er de mest aktuelle alternativene:

Balansert ventilasjon

Denne løsningen sørger for at friskluft blåses inn med like stort trykk som den "gamle" lufta suges ut.  Eventuell kreftfarlig radongass og fuktighet inne blir et mindre problem.  Trekk med årsak i innvendig undertrykk kan reduseres.  Og det er lett og billig å integrere varmeveksler.  Her er to alternativer:

• Sentral vifte- og varmevekslerenhet med kanaler til de enkelte rommene (som på illustrasjonen ovenfor) er den løsningen vi vanligvis bruker i nye hus her i landet.  I enkeltrommene kan man justere ventilasjonen slik man vil ved å skru på ventilene som går inn og ut.  Man kan også ha en sentralenhet som styrer ventiler automatisk f.eks. slik at det blir mindre friskluft til stua og mer til soverommene om natta om ønskelig.  Dessuten kan kvaliteten på frisklufta kontrolleres ved at den må gå via et filter i et felles inntak.  Men et sentralt system er mer sårbart ved strømstans, og det krever mer vedlikehold (filterskift m.m.)

• Romventilatorer med ventiler for tilluft og avtrekk, som opererer parvis.  Disse har integrert varmegjenvinner som standardutrustning.  Her trenges ingen kanaler, kun huller i veggene (gamle ventilasjonsåpninger kan benyttes om de er store nok).  Dette er en enkel og rimelig løsning i mindre boliger, eller der det ikke er ønskelig med kanaler inne.

Ventilasjon som lager undertrykk i huset

"Naturlig" ventilasjon, slik de fleste eldre hus har, er av denne typen, men tilfredsstiller da ikke moderne krav til luftmengde og energigjenvinning.  Fordelen med undertrykk i et hus er at veggene lettere unngår kondensskader, og treverk leder dessuten mindre varme jo tørrere det er.  Når kjølig luft trenger inn i huset, blir den gradvis oppvarmet og får økt evnen til å ta opp fuktigheten i konstruksjonen.  Men lufta kommer inn fra mange åpninger (og lekkasjer), og man har ikke like god kontroll på om den er forurenset eller inneholder giftige gasser (f.eks. eksos og radon) som i et balansert anlegg.

• Avtrekksventilasjon med varmepumpe: Her er kanaler overflødige, eller behovet for dem er lite.  Dette er den vanligste løsningen i Sverige.  Tillufta kommer gjerne via veggventiler som står bak ovner som varmer opp lufta når den kommer inn.  Varmen gjenvinnes før den slipper ut av huset.

• Forbedret avtrekk med vifte i eksisterende avtrekkskanal.  For å få varmen tilbake fra avtrekkslufta, installeres en egnet varmepumpe.

Et "kinder-egg": Varmepumpe på avkastlufta i et balansert system

Sentralt balansert ventilasjonssystem der restenergien i avkastlufta hentes ut via integrert varmepumpe, tar ut enda mer varme enn det den roterende gjenvinneren i ventilasjonsaggregatet kan klare alene. Det finnes nå kombinerte løsninger som har innebygd luft/vann-varmepumpe som overfører denne restenergien til oppvarming av tappevann, eventuelt også rommene i huset. Hele anlegget (også varmepumpa) står innendørs.

Se lenke-sida på dette nettstedet for mer informasjon.