U-verdi

Energi og U-verdi

Energi måles i J (Joule).  1 J/s (Joule per sekund) = 1 W (Watt).  En varmeovn på 2 kW klarer altså å produsere en energimengde på 2000 J på ett eneste sekund.


En bilmotor med effekt 100 kW kan (ved full gass) produsere 100 000 J per sekund.  Det sier kanskje ikke så mye, annet enn at arbeid og varme er to sider av samme sak.  Denne saken heter energi og forsvinner aldri.  Den går bare over i nye former hele tida.

En forbrenningsmotor i en bil gjør en del mekanisk arbeid (heldigvis), men det meste går over til varme (dessverre).  All energien i  brennstoffet brukes, men bare litt går til det vi egentlig hadde tenkt oss, som er mekanisk arbeid, som brukes til framdrift av bilen.

Gjør du mye arbeid på kort tid, er du effektiv, du har altså høy effekt.  Det samme gjelder for motorer og ovner.


En vegg som lekker mye varme per tidsenhet, er altså effektiv til å lede varme.  Men denne effekten vil vi ha minst mulig av.  En yttervegg som er veldig lite effektiv til å transportere varme, er det vi er ute etter.


U-verdi er et mål på hvor mye energi som kan transporteres per tidsenhet gjennom f.eks. en vegg, altså et mål på hvor mye varme som lekker ut.  Lav U er bra.  U-verdien måles i W/(m²K), altså effekt per flateenhet og grad.  K står for Kelvin, som er like mye som en Celsius-grad, men har utgangspunkt i det absolutte nullpunkt (- 273,15 °C).  Når vi regner med temperaturforskjeller mellom inne og ute, kan vi derfor bruke K og °C om hverandre.


Til høyre er et enkelt regneeksempel.  Her ser vi bort fra varmelekkasjen som eventuelt skjer ved at luft går inn og ut via sprekker og åpninger, og som kommer i tillegg.

I regneeksempelet vil en ovn på 1 kW kunne kompensere for varmetapet og holde temperaturen konstant.  En ovn på 2 kW kan også brukes om den står på fullt bare halve tida.  En tidsstyring vil løse dette, eller en termostat.


Hvis ovnen på 2 kW står på for fullt, vil innetemperaturen bli 30 °C etter hvert, når tilført varme blir like stor som varmetapet i eksempelet.  En dobbelt så kraftig ovn vil altså være passelig om temperaturforskjellen er dobbelt så stor, f.eks. når det er 0 °C ute og man vil ha 20 °C inne.


Varmetapet gjennom en flate er proporsjonalt med temperaturforskjellen, og med størrelsen på flaten.  Sistnevnte gjør at det ikke er likegyldig hvordan huset er bygd.  Forholdet mellom arealet av de kalde flatene, og boarealet, evt. volumet, varierer med formen på huset.


I vindfulle strøk er det viktigere å ha kontroll på luft som lekker inn og ut, enn U-verdien, som sier mer om materialene og hvor mye det er av dem (tykkelsen).  Da er lekkasjetallet mest relevant.

U-verdi