Kan det svare seg?

Kan det svare seg å gjennomføre en ENOVA-tiltaksplan?

Før mente mange at energioppgradering var mest for idealister. Kanskje er det slike faktorer som ligger bak svarene i denne undersøkelsen fra 2015. Ennå kan man lett få inntrykk av at det er liten forskjell i pris på energiøkonomiske boliger og dem som sparer tusenlapper per år i energi. Forskjellene i prisantydningen i boligannonser kommer ofte av andre årsaker, som beliggenhet, arkitektur, framtidig vedlikehold o.s.v.


Er det meglerne som "er på tur" når de fastsetter prisantydningen?  De pleier å ha god kontakt med markedet, men kanskje henger de litt etter her?  Uansett så er der en del forhold som tyder på at holdningen i markedet er i ferd med å snu, selv om det går seint:


  • "Dine Penger" hadde i 2010  (ifølge E24) en artikkel der de hadde analysert forskjellene i oppvarmingskostnader for boliger med ulik energikarakter.  En C-bolig på 175 m² hadde typisk 47 000 kr mindre i oppvarmingsakostnader enn en F-bolig.  Man hadde da diskontert de framtidige beløpene med en realrente på 3 % i 25 år og en samlet strømkostnad (strøm + nettleie + avgifter) på 95 øre år kWh i Sør-Norge (noe lavere i Nord-Norge), og konkludert med at F-huset burde være minst 726 000 kr billigere i Oslo (se den øverste tabellen til høyre).

Siden klima og strømpris varierer i vårt vidstrakte land, bør man korrigere tallene etter geografisk beliggenhet, med faktorer som er vist i den neste tabellen.  Forøvrig må tallene også skaleres opp eller ned etter størrelsen på det aktuelle huset.

NB!  Kriteriene for de ulike energikarakterene er siden justert litt, men forholdet er omtrent det samme.  Og kroneverdien har blitt mindre siden 2010.


  • En undersøkelse gjennomført av Sentio research i 2015 på oppdrag for eiendomsmeglerfirmaet Krogsveen viste at 40 prosent av de spurte sa at energimerkingen hadde betydning for boligkjøpet deres (se figur under til venstre).


  • Undersøkelser i Nederland har påvist at boliger med god energieffektivitet har oppnådd bedre priser etter at de innførte energikarakterer.


  • Hvis energiforbruk betyr noe i dag for folks valg av bil, vil det sannsynligvis også komme til å bety noe i framtida for folks valg av hus.  Folk er jo ellers nokså opptatt av privatøkonomiske faktorer.

Spørsmål:  Hvor mye betyr energimerking for kjøp av bolig?

(Undersøkelse foretatt av Sentio for Krogsveen)

Konklusjon:

Over:  Faktorer for justering av beløpene i de to øverste tabellene etter geografisk beliggenhet (Dine Penger 2010)

  • Utenom det man sparer i energikostnader når man har etterisolert og energioppgradert boligen, kan man på lenger sikt regne med stigning i verdien.  Dette følger som en logisk konsekvens av at potensielle kjøpere også antakelig liker å spare energikostnader. Når og hvor mye budgivere vil vektlegge energipris som de vektlegger andre kostnader (reising, vedlikehold m.m.), er likevel nokså uvisst.


  • Byggebransjen, kundene og kanskje mest meglerne har nokså begrenset bevissthet rundt dette sakskomplekset.  Mange såkalte meglere ser ikke en gang ut til å vite at energikarakter er obligatorisk opplysning ved salg, selv om loven kom i 2010.  Finn.no har heller ikke gjort noe for å avkreve slike opplysninger i boligsalgsannonser.  Boligkjøpere finner seg i denne mangelfulle markedsføringen, ser det ut for foreløpig.


  • Energioppgradering er ikke bare for drømmere og idealister.  Alle som mener de har bakkekontakt, bør kunne forstå verdien av redusert energibruk like godt som de påstår å forstå andre økonomiske størrelser.


  • De som i dag energioppgraderer boligen sin, vil sannsynligvis se en plutselig verdistigning den dagen det demrer for aktørene i markedet.  Da vil hus som er godt isolert, være mer verd enn de som bare ser pene ut på overflaten.


Imidlertid er det klart at noen innsatsfaktorer gir mer nytte i forhold til kostnad (investering, drift, vedlikehold) og forventet levetid enn andre.


Beslutningsrelevante kostnader kommer mye an på hva som uansett er planlagt gjort av andre grunner.  Å etterisolere en vegg med råtten kledning er billig siden du uansett må skifte kledningen.  Er kledningen nesten ny derimot, er dette et dyrere tiltak.  Det er jo alltid dyrt å måtte kaste noe som er nesten nytt.