Energimerking

Husråd


   -  fortrolige energiråd for bolighus

Vil du ha hjelp til energimerking?

Alle som skal selge eller leie ut bolig, må (etter 1. juli 2010) energimerke boligen og få en energiattest.  Nye boliger skal alltid være energimerket.  For boliger med bruksareal på 50 kvm eller mindre kan merkeplikten også oppfylles med en energiattest for bygningen som helhet.  Frittstående bygninger, dvs. eneboliger under 50 kvm, er unntatt.


Nye boliger skal energimerkes av eksperter.  Men eksisterende bolig har du lov å merke selv, og mange synes det går helt greit, spesielt om de velger den enkleste og minst detaljerte måten.  Om man jukser, blir det det samme som å jukse med øvrige fakta man oppgir  ved salg, som egenerklæringen i salgsprospektet, og selger kan bli gjort ansvarlig for å gi feilaktige opplysninger til kjøperen.


EFTA Surveillance Authority (ESA), som kontrollerer at Norge følger EØS-avtalen, har tidligere truet Norge med rettssak fordi vi her i landet ikke bruker uavhengige instanser til å energimerke boliger.  Forbrukerrådet har også påpekt mangler og feil merking.  Husråd har selv vist både finn.no og Forbrukerrådet eksempler på eiendommer som lå ute for salg og helt åpenbart var merket feil (f.eks. 70-tallshus som var merket klasse A selv om den tekniske tilstanden var omtrent uendret siden byggeåret).


Norge mener ESA tar feil.  Man kan jo håpe på at de som selv eller via andre som ikke er uavhengige, aldri erfarer at energimerket blir verdiløst


Følgende forhold kan tale for å overlate energimerkingen til andre:


  • Ved å bruke Husråd får du uavhengig rådgivning.


  • Vil du ha en merking som er gjort på grunnlag av mer detaljerte data enn den enkle framgangsmåten basert på "normalen", kan det være greit med assistanse av en bygningskyndig.  Har du gjort endringer på huset, for eksempel byttet noen vinduer og gjort andre oppgraderinger, er det jo ikke sikkert at den enkleste metoden tar med dette og gir deg full uttelling.


Hvis du bestiller en Enova-tiltaksplan får du energimerkingen med på kjøpet (dokumentasjon av nåtilstanden er en integrert del av prosedyren).

Hva viser energimerket?

  • Energikarakteren er gradert i 7 trinn fra A til G basert på byggets energieffektivitet, gitt ut fra boligens energibehov målt i kWh pr kvadratmeter i året.  A er best.


  • Oppvarmingskarakteren er gradert i 5 trinn fra grønt, som betyr høyest andel fornybar energi til oppvarming, til rødt (lavest fornybarandel).  Verd å merke seg er at elektrisk kraft i denne sammenhengen ikke regnes som fornybar, selv om den hovedsakelig er framstilt av vannkraft.  I perioder kjøper jo Norge inn energi også fra utenlandske ikke-fornybare kilder.  Og vi kan ikke eksportere ren energi om vi trenger alt selv.  Da kan det bli mer CO2 i utlandet, slik at utslippsproblemet blir verre globalt.


  • Energimerket er en kombinasjon av energi- og oppvarmingskarakteren, gjerne illustrert ved en matrise som den til høyre.

En vedovn er nok til å unngå den røde oppvarmingskarakteren.

Men hvorfor regnes ved som "ren", miljøvennlig, fornybar energi?  Ved soter jo sånn i byene...

Ved er miljøvennlig i den forstand at energien den frigjør ved forbrenning, er fornybar.  Det er fordi et stykke treverk som f.eks. ligger og råtner i skogen, vil i årenes løp frigi like mye karbondioksid (CO2) som om treverket skulle brenne i en vedovn.  Forskjellen er tida det tar.  Siden forråtnelsen bare tar noen få år, gir den i et lengre tidsperspektiv like stor klimaeffekt som brenning i ovn.  Derfor er ved "klimanøytral".  Dette gjelder også for andre organiske brensler som vil brytes ned og frigi CO2 etter hvert selv om de ikke brenner.  Altså:  Utslippene vil komme uansett om de brennes eller ikke, og disse utslippene er en del av den naturlige balansen, så vi kan like godt brenne dem.


Siden fossil gass kan gi en nokså ren forbrenning og lite sot, kan den lokalt oppfattes av mange som miljøvennlig.  Men den er ikke fornybar, så CO2 fra denne gassen vil komme i tillegg til det som finnes i atmosfæren og dermed bidra til den globale drivhuseffekten.  I motsetning til treverk råtner den ikke om den bare blir liggende der den er, så den vil da ikke bidra til drivhuseffekt.  Det er med andre ord ikke likegyldig hva vi gjør med den.  Derfor vurderes det som mer miljøskadelig å bruke fossil gass enn såkalt naturgass, som er en gass som er en del av det naturlige kretsløpet og uansett frigir CO2..


Men dette er ikke bare enkeltMetan er en naturgass, og er da ifølge resonnementet ovenfor miljøvennlig.  Den dannes når organisk materiale råtner med ufullstendig lufttilgang (f.eks. nedgravd og nedfrosset, eller senket i vann).  Denne gassen bidrar mye sterkere til global oppvarming enn CO2., så den vil vi svært gjerne brenne til CO2. så den gjør mindre skade enn om den får spre seg i atmosfæren.  Et stort problem er at når klimaet blir mildere, så tiner en del dyrekadavre og planterester som har vært nedfrosset i kalde strøk uminnelige tider, og slipper ut metan.  Dermed vil klimaeffekten bli mye kraftigere, og den globale oppvarmingen skjer fortere enn den har gjort til nå (stikkord:  eksponensiell effekt, feedback, selvforsterkende prosess).


Trøsten er at metan brytes fortere ned (på noen tiår) enn CO2. som tar mange hundre år på å brytes ned (ved å inngå i plantenes fotosyntese), så metan-effekten er relativt kortvarig i et langt tidsperspektiv.  Men på de få tiårene det er snakk om, kan mye virvar og kaos oppstå, når folk som har muligheten til det, flykter for livet fra de varmeste områdene på jorda fordi de ikke kan leve eller dyrke mat der lenger.  Derav bekymringene...

Copyright © All Rights Reserved