Litt om tetthet

Lekkasjetall

Det hjelper lite om huset er godt isolert, om det er utett. Kald luft kommer inn, og den varme lufta går ut. Hva er viktigst å ha på kroppen når det blåser, genseren eller vindjakka?

 

Kanskje Ikke så godt å si, men vindtetting er viktigere på vindfulle strøk på vestlandet enn i roligere strøk i innlandet på østlandet, der tjukk isolasjon er mer nødvendig for å holde kulda ute. Slike regionale hensyn tar forskriftene lite hensyn til foreløpig, men ting er på gang,

 

Lekkasjetallet sier hvor mange ganger all lufta i huset skiftes ut i løpet av en time, når trykkforskjellen mellom inne og ute er 50 Pa (Pascal).

 

50 Pa er omtrent den forskjellen der er i lufttrykket mellom fram- og baksida av en frittstående vegg når det blåser frisk bris (vindhastighet 9 m/s).

 

Et lekkasjetall på 2,5 (TEK10-kravet) medfører altså at all lufta i huset skiftes ut 2,5 ganger i timen. Mye? Ja, men det krever vind. Det er i alle fall tydelig at i strøk med mye vind er det lite vits i å etterisolere et hus om ikke vindtettingen også blir bra. Trykkforskjellen kan gjøre at regn og fuktighet trekkes inn i veggene og forårsaker råte. Går regnet sidelengs, slik det ofte gjør på vestlandet, blir det jo enda verre.

 

I et hus med areal 100 m² og etasjehøyde 2,5 m, blåser det altså i frisk bris 1000 m³ (kubikkmeter) luft i timen om lekkasjetallet er 4, typisk for hus bygget mellom 1997 og 2010. 1 m³ er 1000 liter. 1000 m³ er altså 1 million liter. Per time. Da må man altså ha en del ovner på om man skal holde varmen, uansett hvor tjukke veggene er. Det er mye å hente ved å vindtette skikkelig. Forskriftene for dagens nye hus er derfor skjerpet, lekkasjetallet skal være 0,6 nå (passivhus-standard). Selv om det blåser, må man da aktivt skifte ut lufta, f.eks.med et balansert ventilasjonsanlegg.

 

Har du vedovn, opplever du sikkert at trekken i ovnen er god i frisk bris, selv om du tetter ventiler og åpninger. Varmlufta som går opp gjennom pipa, må erstattes av ny luft som kommer inn, og dette forteller noe om tettheten. Har du dårlig trekk da, så har du et nokså tett hus. Omvendt, om du har god trekk selv i vindstille med "skalkede luker", lekker huset som en sil.

 

 

Begrepsforvirring

 

Et hus med lekkasjetall 2 er altså tettere enn et hus med tallet 4. Når noen da sier at "huset har en tetthet på 4", blir det fort misvisende. Da vil vi intuitivt kanskje tro at et dette huset er tettere enn et hus med lavere tall (f.eks. 2,5), mens det egentlig er det stikk motsatte som er tilfelle. Dessverre brukes begrepene av og til feil på denne måten.

 

 

En annen type forvirring, forårsaket av konveksjon:

 

Varm luft stiger opp, kald luft er tyngre enn varm luft. Derfor kan luft som ligger inn mot et kjølig vindu, synke ned mot golvet, bli varmet opp igjen lenger inne i rommet, stige til værs, bli presset ut mot veggen og vinduet, og gå inn i den samme syklusen på ny. Denne evige runddansen kalles "kaldras" eller konveksjon. Den kan forekomme selv om vinduet eller veggen er helt vindtett, og oppleves som trekk langs golvet. Derfor er det lurere å sette opp en ovn under vinduet enn midt inne i rommet, så varmes den kalde lufta ved vinduet, stiger oppover og bryter syklusen..

 

 

org.nr. 914 749 042

 

 

"My home is my castle"

(Sir Edward Coke, 1552-1634)