Ventilasjon med gjenvinner

Husråd

 

- fortrolige energiråd for bolighus

Hent tilbake varmen fra innelufta som går ut

Gamle hus har ofte fortreffelig ventilasjon på vindfulle og kalde dager, og dårligere luftsirkulasjon på rolige dager. En stille vinterdag skalker man gjerne alle luker og får dårlig inneluft. Har man vifter som går på kjøkken og i våtrom, kaster de ut varmen samtidig som kald luft suges inn et eller annet sted utenfra, gjerne vindusventilene. Kald luft som kommer inn gjennom veggene (via ventiler eller lekkasjer) forårsaker da gjerne kald trekk langs golvene siden kald luft er tyngre enn varm. Temperaturen i beina har mye å si for hvor varmt du synes det er i et rom. Da skrur du gjerne ovnene ekstra mye opp og får f.eks. 10 grader på golvet og 30 i hodehøyde, og kanskje sånn passelig varmt midt på magen. Men idéelt er det ikke.

 

Da blir det som i historien om mannen som lå med hodet inntil bålet og beina ute i kulda og sa at "håret mitt brenner og tærne fryser til is, men i gjennomsnitt så har jeg det ganske bra".

 

I forbindelse med oppgradering av boligen, blir huset vanligvis mye tettere, og da må man gjøre noe med ventilasjonen for at ikke inneklimaet skal bli dårlig. Man risikerer ellers både sykdom, kondens, råte og soppangrep.

Ventilasjonsanlegg

I SINTEF Byggforsk sitt detaljblad 421.503 står å lese:

"TEK10 stiller krav til luftmengder i nye bygninger og ved større oppgraderinger av ventilasjonsanlegg. Større rehabiliteringer kan ha innvirkning på bygningens ventilasjon. Da skal man oppgradere ventilasjonsanlegget til dagens standard for nybygg, med mindre man får fritak fra kravet av kommunen."

 

Grensen for hva som er "større rehabilitering" er flytende og baseres på skjønn. Det er imidlertid i eierens egen interesse å sikre egen helse og hindre råte i bygget p.g.a. mer fukt fra innsida, og dessuten er det etisk forkastelig å utsette leieboere for helserisiko.

 

Det der var TEK10. Nå kommer TEK17 med enda strengere krav til tetthet, og da er det enda viktigere å sørge for god ventilasjon. Her er de mest aktuelle alternativene:

 

 

Balansert ventilasjon

 

Denne løsningen sørger for at friskluft blåses inn med like stort trykk som den "gamle" lufta suges ut. En viktig fordel med et balansert system er at kreftfarlig radongass ikke suges inn i bygningen. Og trekk i et gammelt hus reduseres fordi undertrykket elimineres. En annen fordel er at det er lett og billig å integrere varmeveksler. Her er to alternativer:

 

  • Sentral vifte- og varmevekslerenhet med kanaler til de enkelte rommene (som på illustrasjonen ovenfor) er den løsningen vi vanligvis bruker i nye hus her i landet. I enkeltrommene kan man justere ventilasjonen slik man vil ved å skru på ventilene som går inn og ut. Man kan også ha en sentralenhet som styrer ventiler automatisk f.eks. slik at det blir mindre friskluft til stua og mer til soverommene om natta om ønskelig. Dessuten kan kvaliteten på frisklufta kontrolleres ved at den må gå via et filter i et felles inntak.

Men et sentralt system er mer sårbart ved strømstans, og det krever mer vedlikehold (filterskift m.m.)

 

  • Romventilatorer med ventiler for tilluft og avtrekk, som opererer parvis. Disse har integrert varmegjenvinner som standardutrustning. Her trenges ingen kanaler, kun huller i veggene (gamle ventilasjonsåpninger kan benyttes om de er store nok). Dette er en enkel og rimelig løsning i mindre boliger, eller der det ikke er ønskelig med kanaler inne.

 

 

Ventilasjon som lager undertrykk i huset

 

"Naturlig" ventilasjon, slik de fleste eldre hus har, er av denne typen, men tilfredsstiller da ikke moderne krav til luftmengde og energigjenvinning. Fordelen med undertrykk i et hus er at veggene unngår kondensskader, og treverk leder dessuten mindre varme jo tørrere det er. Når kjølig luft trenger inn i huset, blir den gradvis oppvarmet og får økt evnen til å ta opp fuktigheten i konstruksjonen. Men lufta kommer inn fra mange åpninger (og lekkasjer), og man har ikke like god kontroll på om den er forurenset eller inneholder giftige gasser (f.eks. eksos og radon) som i et balansert anlegg.

 

  • Avtrekksventilasjon med varmepumpe: Her er kanaler overflødige, eller behovet for dem er lite. Dette er den vanligste løsningen i Sverige. Tillufta kommer gjerne via veggventiler som står bak ovner som varmer opp lufta når den kommer inn. Varmen gjenvinnes før den slipper ut av huset.

 

  • Forbedret avtrekk med vifte i eksisterende avtrekkskanal. For å få varmen tilbake fra avtrekkslufta, installeres en egnet varmepumpe.

 

Se lenke-sida på dette nettstedet for mer informasjon.

 

Copyright © All Rights Reserved